FOTO: Privat.
Det er veldig mange grunner til at veldig mange dessverre ikke anmelder overgrep og voldtekt på lenge. (mange år). Eller at også veldig mange ikke anmelder det i hele tatt noen gang. Noen har blitt trua til taushet. Noen er for redde. Noen sliter for mye til å orke å anmelde sine overgripere.
Noen har ingen til å bli støttet av. Noen har ikke tro på at politiet vil gjøre jobben sin, slik at saken dere blir oppklart, og at overgriper dermed vil slippe unna. Osv.Jeg vil som selv har vært utsatt for overgrep og voldtekt i oppveksten, anbefale dere alle andre som også har blitt eller blir utsatt for det, om å politianmelde det inn.
Og det er veldig viktg, både for deg selv og samfunnet. Men det skal dere få gjøre når dere er selv er klar for å gjøre det. Sånn var det med meg også. Jeg er den person som er for at folk bør/skal anmedle overgrep og voldtekt til politiet når de er klar for det. Men jeg er ikke for at folk aldri noen gang gjør det. "Man kan ha mer å tape på å anmelde voldtekt enn på å la være", sier mange.
Jeg er ikke helt enig i det. Hvordan kan enn kunne få rettferdighet i sin sak hvis enn ikke anmelder? Men på en annen side så kan det forstås at noen rett og slett aldri klarer å gå inn for anmelde det de har blitt utsatt for. Det er både vedlig dumt og skjedelig for den det gjelder, og for resten av samfunnet som får en overgriper boende fri i sin samfunn. De som aldri anmelder overgrep/voldtekt skal likevel ikke kalles feige av den grunn..
Når hver enkelte av oss etter flere år velger å anmelde overgrep/voldtekt, håper vi alle at våre saker skal ende i rettferidghet mot våre overgripere. Men på en annenside så må ikke regne helt med det. For det første. Vi har ventet altfor lenge med å anmelde, og mye av viktig av bevis og annet er å regne borte.
For det andre. Politiet kan itillegg når som helst gjøre en dårlig jobb i alle saker, også i våre. Sik kan skje. Og da kan det hende at den kombinasjonen kan føre til at våre saker dessverre ikke vil ende i rettferdighet. Dette betyr da at vi alle oss ofre helst burde gjøre beste forsøk på å få politianmeldt alle våre type overgrep med den gang.
På den måten så kan vi ofre sikre oss at våre saken eventuelt ka kan ende i rettferidighet. Vi er alle på en måte , ikke misforstå det, litt ansvarlig ansvarlige for at sakene våre skal kunne bli oppklart, der hvor overgriper bllir domfelt. Men at det hele ansvaret også ligger hos politiet. Jeg håper dere skjønner ka eg meienr her.
På en annen side så er ikke vi ofre ansvarlige. Når vi mennesker utsettes for en eller annen type overgrep, så skjer det mye med oss. Blant annet, psykiske og fysiske problemer. Mange traumer i oss. Forviring i os. Tankeskjør. Uro i oss. vonde følelser. Ect...
Dette fører da til at ikke vil være i stand til å anmelde handlingen vi har blitt utsatt for. Det er ikke rettferidg mot oss og vår sak, men slike det. De som er ansvarlige for de som ikke anmelder overgrep/voldtekt på lenge, eller de som aldri gjør det, må ta sitt ansvar. Og det er både de i sysyetmet og i samfunnet.
Begge parter må bli bedre på å fange opp,bry seg, og gi sin støtte for de som blir utsatt for overgrep/voldtekt i oppveksten sin.
Og hvis de tar sitt ansvar så kan samfunnet ungå at folk ikke anmelder forholdene på lenge , eller at aldri amelder noen gang. For meg så sviktet både systemet og samfunnet, og dermed så anmeldte jeg ikke overgrep/voldtekt på flere år. Men så skjedde det plutselig noe med meg selv.
Jeg vet ikke ka det var som skjedde, men det som skjedde gjorde at jeg til slutt tok det valget om å anmelde to av blant mine mange mine overgripere i oppveksten.Begge av sakene mine har dessverre blitt henlagt av politiet etter bevisets stilling. Det er både veldig synd og vanskelig å akseptere for meg.
Men sånn er det, dessverre. Men jeg og andre som til slutt våger å anmelde overgrep i oppveksten, skal være stolte over oss selv. Uansett hvordan sakene våre ender så er det viktig å tenke på en ting, og det er å at vi våget å anmelde. Ja det var tøft og modig gjort av oss alle.
Vi som har vært utsatt for overgrep, voldtekt, eller annen type umenneskelig handling, får blant annet alltid den velkjente diagnosen, Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) . Jeg har selv blant annet den diagnosen. Og for noen så er det enkelt å leve med den diagnosen, for andre ikke.
For meg er det tøft, fordi jeg bl.a har andre diagnoser som bl.a angst og depresjon. Men jeg, sammen med en passende bra hjelpeapperat, jobber med å bearbeide det mitt liv har bestått av helvete i oppveksten.Både det elendige livet jeg hadde i hjemlandet mitt, og det jeg har hat i Norge da jeg ble adoptert hitt for flere år siden.
Jeg har det godt dokumentert.Som tidligere nevnt så skriver jeg på bok. Målet er å gi ut boken en gang i fremtiden. Jeg håper på å være med å hjelpe andre der ute i verden, og blant annet gi andre håp og tro på livet selv om hvor tøft enn har hat det, eller har det i dag, så må vi kjempe.
Hvis vi velge å gi opp så vinner jo de som har gjort oss vondt.Og det er da vel ikke bra nei! Samtidig håper jeg at den norske systemet skal ta lærdom av mi historie. Og for meg så hjelper det meg veldig å skrive, en form for selvhjep. Det er veldig viktig at vi alle står åpent pent frem med våre historier.
Men vi må alle være klare til å stå frem.Systemet og samfunnet er tjent med at vi er åpne med våre historier. Slik så kan vi bidra til forebyggende arbeid og ending i system og samfunn. Jeg har selv flere ganger stått anonymt frem i ulike medier frem med min historie.
Men for ikke så lenge siden så var jeg klar for å stå åpent frem med min historie, fullt navn og bilde.Det var NRK-Telemark ved journalist Tone Lensebakken , som ga meg den muligheten til å stå frem. Det er jeg veldig takknemlig for. Vi må alle huske at åpenhet er veldig viktig, både for deg selv og dem andre i samfunnet. Vold og overgrep er rett må ikke forbli skjult for politi og rettsvesen. VIKTIG!!
Det varierer hvor noen som får god, dårlig, eller begge deler av respons, etter at de har stått åpent frem med sin historie. Det er jo slik at alle mennesker har hver sine meninger, og sånn er det. Jeg selv har fått god respons fra veldig mange etter at jeg sto frem.
Du ser flere innlegg her!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar